Pauser. Er bra når de er bare pauser.

Jeg har sagt til meg selv at jeg trengte en pause fra skrivingen, tid mellom siste bok og den neste. Men pauser er farlig i den forstand at blir de for langvarige, så er akkurat det den nye tilstanden. Vi lurer oss selv noen ganger. Som om sommeren - da vi har pause fra vårt sunne kosthold og skal kose oss - og med det menes mat og drikke vi putter i oss - som i lengden ikke er bra for oss. For det er så lenge til høsten, hvor vi igjen skal ta på oss jeansen som strammer litt mer enn tidlig på våren - og vi forstår, men vil ikke helt innrømme at alle glassene med vin, de vidunderlige sausene til grillmaten og ikke minst; all den økologiske nydelige isen. Dessverre, så kommer det en tid etter nytelsen.

Akkurat den følelsen jeg har etter å ha elsket. Det er interessant å reflektere over tiden før, selve sex-akten - og den utmattende tiden etterpå. En jeg noen ganger lengter etter, T, ville ikke bli rørt ved når vi lå der utmattet ved siden av hverandre og pustet ut. I starten ble jeg litt lei meg av det, men så skjønte jeg det. Han ville være i seg selv - med seg selv. Selve etterakten ble en pause for ham.

Pauser er bra i den forstand at det deler opp livet - og ekstra bra hvis en bruker de til å pause positivt. La alle elektriske dippedutter også få pause (er snart litt lei av å si det/tenke det) - men en pause er til for å kjede seg også. For jeg erfarer at da titter kreativiteten fram; og skaper vidunderlige refleksjoner.

Et av barnebarna mine, lille Gustav passer jeg hver eneste uke - slik at Dan kan få jobbet. Dagen har sin rytme - jeg går hjemmefra ned til Grød på nedre Løkka, spiser havregrøt, går gjennom byen ut til Munchs brygge - og ender på Deichman Bjørvika for å krabbe i det store fine lekerommet med masse bøker. Der blir jeg også kjent med mange pappaer (det er mest pappaer der) - og det er så mange interessante mennesker. Og så lett å få i gang en samtale. Alle starter med barnet…hva heter han? Hun? Hvor gammel er Sara?….og så triller samtalen videre.

Så kommer pausen - Gustav skal sove en times tid. Og da sitter jeg ofte på en benk ytterst på Munchs Brygge og ser på både måker og mennesker. Og det å gi meg selv en time til ingenting - er godt for meg. Kanskje det også har noe å si at jeg tenker over pausen - og viktigst; jeg tillater den. For mange er redd for å ikke gjøre noe hele tiden, være aktive - være nyttige. Og når pausen er over, Gustav er våken og søt - ringer en venninne meg og sier; jeg er så stresset…jeg klarer ikke….Og jeg tenker at jeg bør gi pause-filosofien min videre til henne. Når hun er klar for den.

Og mest jeg går hjemover, smartklokken viser at jeg har gått over en mil denne dagen, tenker jeg over at nå skal jeg skrive igjen, for den neste boken ligger klar i hodet mitt, den må bare komme ut og inn i Macen.

Og jeg skal også skrive om pauser der. For pauser er kanskje et lite mirakel - for langvarig god helse.

“Jeg takker for at jeg tydelig og ofte hadde tanker om hva et liv i pakt med naturen virkelig er.”

— Til meg selv, Marcus Aurelius