Menn som blir fornærmet
Vet ikke om det gjelder begge kjønn, men jeg erfarer gang på gang at menn blir så fornærmet når jeg takker nei til en date. Inne i mellom et fint liv, føler jeg meg noen ganger ensom uten nærhet. En som stille hvisker meg vakre ord til meg i morgentimene, som smiler til meg uten en grunn - som lytter mer enn snakker. Da er den korte medisinen noen uker på en datingside. Jeg holder sjelden lengre enn et par uker, men da har jeg også fått min oppfriskningsdose med at jeg blir sett. Jeg er ikke usynlig, noen vil gjerne bli kjent med meg - og helst møte meg.
Men hver gang det fortelles om hva de har spist til middag, spørsmål om hva jeg skal gjøre i dag - føler jeg meg fanget. Jeg burde tåle det - men slike menn tar fra meg gode sovetimer. Så da sender jeg et svar om at “Takk så langt, men jeg tror ikke dette er meg”. Og så skjer det nesten hver gang; jeg får et fornærmet svar og at det er de helt enig i og at jeg er…..de skriver ikke dritt, men det er en fornærmet undertone i ordene de velger.
Jeg tenker at dette svaret sier mye om dem, mer enn det de skrev for bare et par timer før de ikke ville ha noe mer med meg å gjøre. Den siste hilsen er en barnslig blokkering av meg.
Er der fordi menn - fortsatt - er jegere - og vi kvinner bytte? Skal de lissom alltid klare å legge ned byttet - og i alle fall ikke tape ansikt med at jeg, altså byttet, er den som takker (pent) for meg?
Jeg lever et så innholdsrikt og selvstendig liv, men ja, jeg har også nok plass til en kjæreste eller elsker, hvis jeg er der at jeg ønsker å kle av ham, men livet uten den erotikken er også fint. Men selvstendigheten min er så sterk, at jeg (dessverre) reagerer å skulle gi en statusoppdatering på mitt tidsbruk en helt vanlig onsdag.
Men denne gangen skal jeg holde ut mer enn en uke eller to - bite meg fast i alle fall i en måned. Så kanskje jeg møter en som ikke lever i fortiden sin - eller vil ha statusoppdatering på min dag.
Og så drar jeg til Italia igjen - og der er det kjærlighet i luften - og masse vidunderlig flørt.
Vi er som ensomme vanndråper - som til slutt samles i det vidunderlige havet.
Foto; Werner Anderson
“
Where there is love, there is life”