Brudd. Hvorfor og hvordan?
I ettertid kan jeg se hvordan vi gled fra hverandre - min mann og jeg. Alt ble så klart - så naturlig med et brudd. Men den gangen, da bruddet skjedde, gikk jeg inn i en sjokktilstand. Matlysten forsvant. Jeg måtte ta meg sammen for å klare å gjøre de minste ting. Søvnen ble som en elskede som også hadde forlatt meg. Til slutt ble jeg sykemeldt - og tok en sovetablett -og sov i nærmere ett døgn. Det føltes i alle fall sånn, selv om jeg sov i 12-13 timer. Hele meg var på en måte ute av meg selv - og jeg var i en krisetilstand. Nå i ettertid er jeg takknemlig for bruddet - og for det magiske livet jeg nå lever. Ærlig. Tilstede. Kreativt. Og med mye kjærlighet.
En venn forteller meg om et sårt brudd. De har kjent hverandre nesten hele livet - har sett hverandre hver uke - og delt alt av stort og smått. Plutselig, eller faktisk så er det ikke plutselig, eksploderer vennen ut i et forrykende sinne; over hvordan han ser på sin venn. Det var ingen positivitet i utbruddet, bare masse negative karakteristikker overfor sin venn. Og så sier han til meg, at når han tenker seg om nå i ettertid, følte han før bruddet, at noe var galt. Men klarte ikke å sette fingeren på det. Han gikk inn i sjokk - og var redd for å gå til grunne - en vegg falt ut av huset hans. Men i stillheten etter bruddet, følte han seg fri. Fri fra den andre. Og så så han et mønster i sitt liv, fra forholdet til en av foreldrene - og til sin livslange venn.
Det var ingen likevekt i disse forholdene. Den ene dominerte den andre - og han lot seg underkue. Det føltes naturlig når det stod på - men når stormen la seg, så han skjevfordelingen.
Han har en vei å gå nå. Slik jeg ble healet etter bruddet og fant min nye vei. Og skapte meg et magisk liv - som bare ble mitt.
Livet er mørkt for oss alle til tider. Men så kommer lyset - og da er det klarere enn noen tang tidligere.
“The world breaks every one and afterward many are strong at the broken places”