Finn din livsfrise. Gjennomsyrning
Jeg har tatt Bergensbanen over fjellet i klar luft og strående sol. November friskhet i de minuttene på Finse hvor vi gikk av toget - og framme i Bergen i sol og plussgrader. Min venn skulle undervise og jeg skulle ha en dag i kunstens verden. Kode er stedet jeg oppsøkte. Samtidskunstnerne fra Japan/Norge og Korea. Og en stor utstilling med Munch. Jeg brukte god tid. Den norske kunstneren som i dag bor i Tokyo forteller også om essensen i sin kunst. Hvorfor, men også hvordan tolker han verden?
Mitt siste stopp var samlingen til Munch.
Det er en stillhet inne i salene, det knirket i de gamle gulvene. Og jeg har hatt en mer intens søken mot Munch i det siste tiåret, ikke bare se og beundre hans kunstverk, men prøve å gå bak mannen. Hvorfor malte han slik han gjorde? Hvor kom ideene fra? Skrik, Syk pike, Madonna - vi kjenner dem alle. Men der i de stille Munch-salene forstod jeg. Munchs livsfrise - som enkelt betyr hans livsmantra - hva kunstens hans skulle dreie seg om.
Kjærlighetens kime
Kjærligheten som blomstrer og forgår
Livsangst
Død
Det er ikke virkelighetens kalde realisme, men indre, psykiske tilstander og dype følelser.
Og i Vigleandsparken ser jeg livshjulet, Monolitten og livets ulike uttrykk.
Og jeg tenker som forfatter at jeg må komme meg tilbake til livets essens, i dette som menneskene kjenner seg igjen i - og jeg også. For har jeg disse grunnpilarene i meg - vil jeg forstå og nok også være bedre rustet til å la livets faser komme. De vil være kjente, selv om de er ukjente landskap.
Jeg satte med på kunstnerkafeen i Kode-landskapet, drakk en kopp te og spiste en croissant - og begynte min egen indre vandring - som til slutt; vil få uttrykk i mitt ytre.
Foto Werner Anderson
I høstsolen utenfor Nationalmuseet - sol og skygge.
“No longer shall I paint interiors with men reading and women knitting. I will paint living people who breathe and feel and suffer and love”