Grålig dating - uten cv-sjekk

For hvert år som går, ser det ut til at vellykket dating blir litt vanskeligere. I dagens datingmarked skal man helst være yngre – eller i det minste se yngre ut – for å bli oppfattet som attraktiv og interessant.

Så, kjære gråhårede dater: Er du godt voksen, ikke superrik og heller ikke kjendis, kan det føles som om sjansen for å finne en som faktisk vil ha deg, blir stadig mindre.

Jeg snakker av erfaring.

Ikke fordi jeg ikke har vært på dater. Det har jeg. Men jeg merker at også jeg er blitt preget av alle forestillingene om hva som skal til for å finne kjærligheten når man er godt voksen.

Da jeg var ung, forelsket jeg meg i gutten eller mannen. Jeg tenkte lite på familien hans, foreldrene, søsknene eller hva han brukte fritiden på. Jeg hadde heller ikke behov for å undersøke om livet hans passet perfekt inn i mitt.

I dag er kanskje nettopp dette blitt noe av det viktigste.

For vi voksne kommer ikke alene. Vi kommer med hele bagasjen. Barn, hund, tidligere ekteskap, svigerfamilie, venner, interesser, vaner, hytte, jobb, bolig og en CV som nesten kan være lengre enn en jobbsøknad.

Og for all del: Du skal passe inn i livet mitt.

Liker jeg golf, bør du helst like golf. Elsker jeg kjøtt og rødvin, er det nesten en fordel om du også gjør det. Har jeg bestemt meg for at jeg ikke kan leve uten fjellturer, må du helst være glad i fjellet du også. En som meg som er vegetarianer og elsker vann – krymper sjansen enda mer.

Men hvem brydde seg om slikt da vi var unge?

Da kunne man forelske seg først og finne ut av resten etterpå.

Jeg er klok nok til å forstå at «like barn leker best» kan ha noe for seg. Når vi blir eldre, har vi etablert liv, og vi skal kanskje ikke bare ta imot en kjæreste, men også forholde oss til hele pakken: barn, familie, venner, hund og tidligere liv. Det er naturlig å ønske seg noen som fungerer sammen med det livet man allerede har.

Men kan vi bli for flinke til å velge?

Kan vi sortere bort så mange at vi til slutt også sorterer bort muligheten for å bli overrasket?

Min beste erfaring fra dating hadde jeg med en mann som var snekker. Vi forelsket oss uten å sjekke CV-en eller familietreet først. Vi fant hverandre – og sammen fant vi leken, latteren og oss.

Kanskje det er noe vi gråhårede datere kan lære av det.

At vi ikke alltid trenger å vite på forhånd om den andre passer inn.

Kanskje vi av og til skal tørre å si ja til noe vi vanligvis ville sagt nei takk til. Sende et svar til den som ikke helt passer inn i malen. Møte den som har andre interesser enn oss. Spørre litt mer og avvise litt mindre.

For kjærlighet er vel ikke egentlig et jobbintervju?

Og kanskje det mest interessante mennesket du møter, er nettopp den du ikke hadde sett for deg.

 

Tør å gå utenfor allfarsveien.

(Foto; Werner Aderson)

“Dating is a give and take. If you only see it as “Taking” - you are not getting it. ”
— Henry Cloud