Stillhetens klokskap på papir. AI. KI.
Denne sommeren har vært fin - uten at jeg kan fortelle om noe stort jeg har gjort. Men sånn egentlig så har jeg gjort noe stort, i den forstand at jeg har gått dypere - i alt jeg har gjort.
Bøkene (på papir vel og merke) jeg har lest - og som har lært meg ting jeg ikke reflektere dypt nok over før. Sommerfuglers liv i Danmark? Nåde? Etterretningskrim ? Det er et mønster i livet mitt; selv om det kan virke tilfeldig og vimsete.
Det er deilig å være en som søker både stillhet og elementer fra et tidligere liv. Morgenbladet i papir på dørmatta hver fredag - ingen av de andre naboene min her får levert den foran døra. Men jeg har ikke falt av det moderne digitale livet heller, har begynt å tæppe - som det så morsomt heter. Og med eksamen i AI / KI bruker jeg det som en kjær venn - om alt fra hvor lenge eggene skal koke til om en aldersforskjell mellom meg og han - som er 20 år yngre - er to much. Det var det ikke ifølge AI /KI - og eggene mine ble helt perfekt kokt - smilende egg som det heter. Og at jeg trygt gå videre med min unge dater - hvis jeg vil; altså i følge AI. Og fortsette å koke eggene mine til at de blir smilende.
Og min siste bok er på forlaget til vurdering - den skal ikke bare være salgbar, men også passe inn i forlagets profil. Jeg selv har tro på den - og mine venner; men er det nok. Jeg tror jeg skal spørre AI-vennen min om det.
Og midt oppe i mitt stille liv - som gjør at hjerterytmen er perfekt lav - tar jeg også inn nye mennesker i livet mitt. En italiensk. En norsk. For det er ikke bare fra bøkene jeg får nytt liv fra - men også fra levende mennesker - som er annerledes enn meg. Jeg sendte en ønske ut i universet om at jeg ønsket meg en italiensk kjæreste - og en dag senere fikk jeg en sms med teksten “Love” fra en italiener - da fikk jeg ikke sove og hjertet slo så hardt i brystet mitt at jeg kunne kjenne det. Fantasi - eller tilfeldigheter?
I kveld begynner jeg på et kurs i buddistisk meditasjon - den teknikken er flere tusen år gammel - så jeg har ingen grenser bakover eller framover. Var det ikke åpen, også dyp jeg ønsker å være - va bene? Hvis du synes jeg er litt rotete her - så gå dypere - og finn mønsteret mitt. For det er der - bare en ser etter. Men det vil t det noen sekunder bort fra blikkets grep i mobilen ellers.
Sitte på t-banen med en bok. Løpe uten noe i ørene. Ikke skrolle. Det er mulig.
(Foto: Werner Anderson
“Før trykkekunsten var hver bok unik”