Fastetid. Mer enn nedtelling.
Det måtte en kort forkjølelse til. Til at jeg gav meg selv off-time fra mitt vanlige liv. Sist helg avlyste jeg alle avtaler - og bare ble i alle mine øyeblikk. Siste avtale ble på onsdag - så torsdag og fredag - pluss helgen ble åpne dager. Jeg kunne ha orket både den ene og andre avtalen, men ved å fortelle om - og jeg var også - forkjølet - forstod mennesker meg. Det er magisk å følge forkjølelsen ulike faser i kroppen - opptur, utflatning og nedturen; mot at jeg ble meg selv igjen mandag morgen. Likevel gikk jeg små turer hver dag - varm i dynkåpe og ulllue på hodet. Det var noe hellig over å gå slik rundt i ens egen stille verden - og da jeg gikk innom kafeen her jeg bor - så ble jeg kastet tilbake av all støyen der inne. Det var ikke støy for andre, for andre var det mennesker som pratet høyt, lo og skrapte med stoler, men for meg ble det en inntregning.
Og jeg takket forkjølelsen for at den kom til meg - til at den gav meg slike refleksjoner. Den kom akkurat foran inngangen til fastetiden - vår nedtelling til Jesu fødsel - som vi feirer på Julaften, selv mange i vårt ikke-troende land tenker mer på mat, vin og gaver enn det opprinnende budskap.
I år skal jeg faste. Tanken, ideen om en kroppslig og åndelig renselse fram til 24. 12 slo rot i meg der jeg vandret godt innpakket. Ikke bare på det åndelige planet, men også på det som er materielt. Jeg skal nedskalere alt - vennetreff, aktiviteter og antall besøk på kafeer, spisesteder og museumer. Alt det som er naturlig for meg. Jeg skal leve på det jeg har. Ikke kjøpe en ny knekkebrødpakke, men spise opp - ja nedskalere - alt det jeg allerede har. Ikke fylle opp kjøleskapet, det er egentlig ikke så fullt fra før, men være fornøyd med det som allerede er der. En lunsj med frøknekkebrød og ekte geitost. Noen nøtter på ettermiddagen. Nyte min store kopp med kaffe og soyamelk om morgenen.
Slik sett vender jeg blikket innover, ikke på en egoistisk måte, mer i en kontemplativ modus.
For akkurat slik, blir jeg renset. Klar for familiens samling på Julaften, klar for 2026. Og jeg puster dypt og langsomt - og er takknemlig for at i år, så husker jeg fastetidens mysterium, dette som tusenvis av mennesker til alle tider og over hele verden, gjennomfører, for å gjøre seg klar til noe som kommer.
Jeg hvisker ut i morgenmørket; Let go - let God.
Fastetid; Nedskalere - og konsentrere seg om en åndelig renselse sammen med kroppens hvile.
“We should all give some attention to fasting.... Many of our personal problems can be solved by so doing.”