Farvel KI – enda en avhengighet?
Den ene etter den andre har blitt avslørt i høstmørket. Krimbøker av en suksessforfatter, en bok om solen og en fra en filosofiprofessor. Alle har jukset – som vi sa i min barndom
Det har vært en lærerik sommer om KI og skrivekunsten; i Aftenposten og spesielt i Morgenbladet. Jeg er klokere nå, men for mitt siste manus «Tenk som en hundreåring – lev som en 20-åring» er det for sent. I alle fall som en KI-bok. Cappelen Damm (som jeg har gitt ut en bok på i 2024) leste den glatte og upersonlige versjonen – som jeg hadde språkvasket. Hva minner dette meg om?
Jeg tenkte i min naivitet at det var vel smart å omgjøre dårlige setninger og krøkkete forklaringer med vidundermedisinen KI. Spm en god årgangsvin som skylles gjennom munnen, ned halsen og inntar med sin promille hele kroppen. Det opprinnelige manuset var på ca 200 sider – et førsteutkast – og KI-versjonen ble kuttet og glattet ned til 98 sider.
La oss bli litt mer i KI-bobla.
Javel, tenkte jeg. Så dårlig skriver jeg at KI slettet halve manuset.
Og så sendte jeg det inn – til redaktørene av min forrige bok. Heldigvis må jeg si, jeg sa i fra i eposten at det var sprråkvasket med KI.
Jeg så også hvor glatt og upersonlig manuset var blitt. Joda, det var min historie og mine råd i teksten, men dybden var borte. Kanskje det er slik leseren i 2026 vil ha det, forsvarte jeg meg selv med. Jeg selv var utslettet - og erstattet med tusenvis av ord “stjålet” fra andres tekster.
Og forlaget svarte meg ærlig og forsiktig at all KI bruk ikke blir akseptert. Nå er jeg klokere med hva KI gjør, og er helt enig med forlaget. Skal det være en tekst fra meg – bør den 100 prosent være fra meg. For hvem vil kjøpe og lese en maskinskrevet tekst?
Jeg har fått sjansen til å bli meg selv igjen, bare meg – og det minner meg sterkt om det å bli tørrlagt; bare være en identitet. For når jeg drakk var jeg i alle fall to personer med to ulike identiteter; Den snille edrue og den farlige fulle. Så er KI-frelsen egentlig en avhengighet – på lik linje med fylla. Blir vi blendet av en annen verden – og glemmer vår egen virkelighet; som kanskje ikke er så fargerik som KI-verdenen. Men trenger jeg sterke farger hele tiden? Det er deilig å krype opp i sofaen, i joggebuksen, bustete hår – og være litt grå – for meg selv.
(PS; dette lille sukket er 100 prosent skrevet av meg selv – nok med noen klønete setninger). Bare meg; helt ren og edru – helt fri.
Manuset mitt blir mitt vinterprosjekt. Og det skal bare være en forfatter.
(Foto; Werner Anderson)
“The measure of intelligence is the ability to change.”