Sommeren som er annerledes. Uten planlegging.
Jeg har byferie. Tar dagene som de kommer, men de blir likevel fylt med en rytme. Det har noe ro i seg å ikke skulle gjøre noe bare fordi en er på et annet sted. Kan man ligge en hel dag i sengen hvis man er i Paris eller London? Men hjemme er det legitimt, la dagens timer komme. Men det viser seg at jeg ikke gjør det - lar heller lysten styre meg når jeg våkner tidlig om morgenen.
I dag skal jeg dra over til Tøyenbadet. Svømme ut til bassenget hvor jeg kan se hele byen hvile i morgendisen. Det er rolig det. Badstue. Svømme lange tak også. Og så gå nedover mot byen og sette meg på en kafe for en islatte - og helst lese i en bok - eller Morgenbladet. Denne sommeren får jeg avisen levert på døra - bare 10 kroner for 10 uker. Selvfølgelig ønsker avisen at jeg blir abonnement etterpå - det er der pengene ligger.
Men livet er så langt fra kjedelig - selvom jeg lever solo. Var hos venninna min på Nakholmen en dag, søndagsmiddag ute på Nesodden hos en annen venninne en annen dag - og så lagde fotovennen min og jeg nye kunstbilder - denne gangen i Bjørvika og på Munch. Han er en mester - så nå blir det flere nye bilder her også.
To ting har jeg kick på denne sommeren. Det ene er å lese en masse bøker (noe jeg gjør) og det andre er å gå langt (noe jeg gjør). Og i begge opplevelsene utvides jeg til noe mer. Når jeg går - uten noe på øret lytter jeg til sommerens lyder. Ute på Bygdøy er det landlig, med rådyr som plutselig løper foran meg og kongens kyr - de står dovne i skyggen. Og på tilbakeveien tar jeg en ferskpresset appelsinjuice på Kaffebrenneriet på Skøyen - og observerer. En ung mann er nå nesten ferdig med Leo Tolstoj Anna Karenina. Og tett med meg sitter alltid en fin fyr som jobber gjennom mobilen. Han kjører Porche - og er kledd i dyre merker. Prøver å få med seg investorer til et hytteprosjekt til 53 mill - som vil kunne selges for 150 millioner. Det virker ikke som han lykkes helt.
Vel, vi har alle våre liv. I hver vår unike boble - for det er sånn at når vi sitter der sammen - er vi likevel ikke sammen. Vi tror at ingen ser oss, likevel vil vi også bli sett.
Til helgen drar jeg til Larvik for å besøke min yngste sønn - og bo på Farris Bad. Det er magisk luksus for meg. Spesielt er jeg glad i hotell-frokoster - sitte minst en time og spise litt mens jeg observerer menneskene rundt meg - og også få tid til å lese noe i Morgenbladet. Eller den siste boken jeg holder på med. Den avisen og en bok er mine følgesvennner - som du skjønner.
En sommer uten bilder å dele på sosiale medier - som jeg forresten har langtidsferie fra - men som jeg heller lagrer i minnebanken min - for å ta frem igjen når vinteren er her. For den kommer også - men foreløpig skal jeg nyte sommeren i Oslo.
Foto; Werner Anderson
Sommeren er dager hvor jeg kan bestemme alt selv - og kjenne etter i sjelen hva jeg har lyst til.
“I have only to break into the tightness of a strawberry, and I see summer - its dust and lowering skies.”