Simpel living. På flere måter.
Etter å ha bodd i den nye leilligheten i 3 år - gikk jeg igjennom alle skapene mine på kjøkkenet. Tenkte at siden jeg hadde tenkt over hva jeg skulle ha med meg da jeg flyttet, så be det nok bare en avstemming - og vipps så var den gjennomgangen og ryddingen over. Men jeg erfarte noe helt annet. Hva jeg hadde i skapene og mitt liv nå stemte ikke overens lengre. Mitt liv hadde forandret seg, men tingene forble de samme.
Jeg holder ikke middager for 6-8 personer lengre. Jeg har ikke 10 mennesker på kaffe eller te.
Det gav en indre glede å føle at jeg ikke er statisk, men i livsendring, i bevegelse. Og jeg plukket ut alt det jeg ikke brukte nå, og ikke beholdt det i tilfelle - noe kanskje i framtiden.
Det hvite Elipsbordet mitt ble fullt - av mitt tidligere liv. Og så tenkte jeg, håpet jeg, at alle disse vakre tingene ville få et liv et annet sted. Jeg spurte familie og et par venner. Lillebroren min kom først og tok med seg noe fra vår felles barndom. Sønnen min Dan plukket med seg mye - de lever et stort liv med et hus fylt med familie og venner. Min gode nabo her, plukket også med seg noe - og til slutt kom min studievenninne og tok med seg resten for å bruke det i huset hun og mannen har i Montenegro. Jeg følte meg takknemlig - at alle de tingene jeg hadde elsket - kom til nye hjem, ville bli brukt - og at nye mennesker ville bli glad i dem - og også sette spor i dem.
Så tenkte jeg; har jeg forandret meg på andre områder også. Instagram-kontoen ble gjennomgått og mye ble slettet. Facebook har jeg pause fra - så det får komme mye senere. Jeg har ikke vært drastisk med venner, men noen få har glidd ut av mitt liv, stille og uten dramatikk.
Det er noe forfriskende å være i balanse - i alle de relasjoner med både mennesker og ting vi omgir oss med. Og gjør vi ikke plass til noe annet, for meg er det bare pusterom og frihet, trekker tingene våre oss tilbake til fortiden.
Være hel - både i meg og alt med meg.
(Foto; Werner Anderson)
“Tingene du eier ender opp med å eie deg”